Dansebandet Catrix på Rennsøy ble etablert midt på 1970-tallet. Rundt 1977/78 fikk bandet ny besetning, blant annet med noen medlemmer fra Stavanger. Runar Bjaalid fra Sunde kom inn som gitarist – etter at Geir Samsonsen fra Ledaal Hoffband hadde vikariert i noen måneder. Flere personer prøvesang for den viktige rollen som ny vokalist etter Harald Brimsøy – blant annet prøvde den senere revystjernen Pål Hjelm seg, dog uten å få jobben. Til slutt falt valget på Morten Abel Knutsen, som hadde flyttet fra Bodø til Stavanger. Han fikk jobben som vokalist etter å ha svart på en avisannonse. Bandmedlemmene var skeptiske til å begynne med. Abel Knutsen fikk prøve seg foran publikum på en spillejobb på Kvitsøy. Etten konserten var tre av bandmedlemmene positive til den nye mannen, mens to var negative. Kjærestene som satt i bandbussen gjorde utslaget: Alle jentene var for Abel Knutsen, som på den tiden ble beskrevet som «en ganske sjenert nordlending».
NM i rock
I 1980 konkurrerte (det nå nye) Catrix mot blant andre The Kids og Vazelina Bilopphøggers i NM i rock. Etter NM ble bandet invitert til NRK Rogaland for å spille inn to sanger. En av sangene som festes på bånd er «Revansj!». Utover seinvinteren og våren 1980 får sangen mye radiospilling. Catrix spiller også mange konserter. De spiller opp til dans, de spiller på Open House-arrangementer på ungdomsskoler og de spiller på Krokodillen på Nytorget. Her blir de sett av Stavangerensemblets vokalist Frode «Froddi» Rønli. Han er raus med skrøyden, noe som gir sjøltillit og tro på at de kan skrive egne sanger med tekster på dialekt.
Et stykke ut i 1980 sender Catrix demokassetter til flere norske plateselskaper. Og de får tilbud om kontrakt fra flere – blant annet Mai og Polygram. Det ender med at bandet signerer med sistnevnte, riktignok uten å sette seg altfor grundig inn i kontraktsvilkårene.
Navneskifte og plateinnspilling
I januar 1981 bestemmer bandet seg for å skifte navn. Bandet allierer seg med Rogalands Avis – og utlyser navnekonkurranse. Det kommer ikke inn noen gode forslag. Og noen er direkte dårlige. Et av forslagene er Adolf Hitler and the Jude killers. Til slutt skjærer Morten Abel Knutsen gjennom. Han foreslår The Mods.
Sommeren 1981 gis endelig «Revansj!» ut. I løpet av noen få uker er 5000 eksemplarer solgt. Mods går inn på VGs topp 20-liste – og «Tore Tang» gjør suksess på Norsktoppen i NRK. Andre populære sanger fra albumet er «Eg e’ så forelska», «Bare i nått», «Eg vil hjem» og «Meg må du hilsa på». Kritikerne er positive:
«Guttene spiller virkelig kjempegod musikk og vokalisten, Morten Abel Knutsen, får oss til å bli revet med fra første stund», skriver signaturen «ådne» i Stavanger Aftenblad. Og den mektige redaktøren i musikkavisen Puls, Tore Olsen, skriver dette: «Jeg fryktet at Mods var Stavangers svar på Kids.»Eg e’ så forelska» heter nemlig et av kuttene. Aldersmessig passer de inn. Men Mods fra Stavanger er bedre enn Kids fra Trondheim.»
I løpet av det neste drøye året selger «Revansj!» 17.000 eksemplarer. Stavangerensemblet er det eneste rogalandsbandet som på denne tiden selger mer. Hva er resepten for Mods-suksessen? Trommeslager Leif Nilsen sa dette i forbindelse med utgivelsen av samleplaten «Gje meg litt merr: De beste» i 2006:
– Mye av suksessen skyldes tekstene. Tekstene er ikke «flinke», men de har en nerve. De treffer noe hos lytterne. Dessuten er det ekstrem ærlighet over hele prosjektet. Vi lagde sangene i en positiv stemning. Atmosfæren i gruppa var god, og innspillingen gikk som en fryd.
Amerika
Honorarene for spillejobbene stiger i takt med suksessen. The Mods begynner å tjene penger. Men suksessen skaper også spenninger innad i bandet. Dessuten kommer ønskene fra plateselskapet om en oppfølgerplate. De eneste sangene som er klare da bandet entrer studio for å starte innspillingen av album nummer to, «Amerika», er «Fint at du vil» og «Belinda». De øvrige blir til underveis.
I ettertid vurderte Leif Nilsen det slik: – Jeg tror «Amerika» ville blitt en bedre plate om vi hadde ventet med å gå i studio.
«Amerika» gis ut 29. mars 1982, et snaut år etter debuten. Albumet preges av et «voksnere» uttrykk. Ikke så poppig, ikke så ungdommelig sjarmerende. Og denne gangen er ikke kritikerne like snille. Tom Skjeklesæther i Puls slakter utgivelsen. Albumet selger også dårligere enn debuten. Samtidig sliter Mods med bemanningen: Leif Nilsen forsvinner inn i militæret. Morten Abel Knutsen må også avtjene verneplikten. Men på et vis greier han å kombinere soldatlivet med bandlivet.
Time Machine og slutten
Mods holder det gående inn i 1983. Men lørdag 19. november kan Stavanger Aftenblad melde følgende på sine Ten Penn-sider: «Mods er oppløst». Undertittelen forteller resten: «Tok avskjed med sitt publikum i Hålen (Atlantic Hall, vår anmerkning) forrige helg». I samme artikkel opplyses det at Tor Øyvind Syvertsen og Helge Hummervoll går ut av konstellasjonen, mens Morten Abel Knutsen, Craig Whitson (trommer), Torkild Viig (bass) og Geir Samsonsen (gitar) vil fortsette som en ny gruppe. – Den nye gruppa er ikke en fortsettelse på Mods-stilen. For den tar vi nå helt avstand fra, og vi kommer ikke til å spille en eneste av Mods-låtene, sier Morten Abel Knutsen i intervjuet.
Det ender imidlertid med at det nye bandet gir ut et album under navnet Mods i 1984. Tittelen er «Time machine». Albumet inneholder ni sanger med tekster på engelsk og én på tysk. «Time machine» flopper salgsmessig. Mods-eventyret er slutt.
Besetninger
Morten Abel Knutsen (vokal), Helge Hummervoll (tangenter), Runar Bjaalid (gitar), Kurt Olsen (gitar), Torkild Viig (bass) og Leif Nilsen (trommer). Midtveis i 1981 overtok Tor Øyvind Syvertsen (gitar) etter Olsen. Samme år sluttet Bjaalid. Geir Samsonsen (gitar) og Craig Whitson (trommer) var sammen med Knutsen og Viig med på albumet Time Machine (1984).
Hentet fra Rogalyd